Mange verksteder får spørsmålet fra en kunde eller en hovedentreprenør: «Er dere sertifisert etter ISO 3834 eller EN 1090?» De to standardene blandes ofte sammen, men de svarer på ulike spørsmål. I denne artikkelen går vi gjennom ISO 3834-kravene, hva EN 1090-sertifisering faktisk innebærer, og hva verkstedet må ha på plass for å klare en revisjon.
To standarder med ulike oppgaver
ISO 3834 stiller kvalitetskrav til smeltesveising av metalliske materialer. Den gjelder uansett hva dere sveiser: trykkutstyr, maskindeler, offshoreutstyr, rekkverk eller bærende konstruksjoner. Standarden beskriver hva som må være under kontroll for at sveisingen skal bli riktig, fra kontraktsgjennomgang til ferdig dokumentasjon.
EN 1090 gjelder utførelse av stål- og aluminiumskonstruksjoner. Den består av flere deler. EN 1090-1 er den harmoniserte standarden for bærende komponenter, og det er den som gir grunnlag for CE-merking. EN 1090-2 inneholder de tekniske kravene til utførelse av stålkonstruksjoner, og EN 1090-3 tilsvarende for aluminium.
Enkelt sagt: ISO 3834 er sveisedelen av kvalitetsstyringen, mens EN 1090 er produktkravet for bærende konstruksjoner. For bærende stål og aluminium henviser EN 1090 til ISO 3834 for sveisingen. Dermed kommer dere sjelden unna ISO 3834 hvis dere skal CE-merke sveiste konstruksjoner.
ISO 3834-kravene: tre nivåer
ISO 3834 har flere deler. De tre som brukes til å stille krav, er:
- Del 2 – omfattende kvalitetskrav. For sveiste produkter der feil kan få alvorlige følger, eller der sveisingen er krevende. Her stilles de strengeste kravene til blant annet sveisekoordinering, prosedyrekvalifisering, inspeksjon og sporbarhet.
- Del 3 – standard kvalitetskrav. Et mellomnivå. Mange av de samme elementene som i del 2, men med noe mindre krav til omfang og dokumentasjon.
- Del 4 – elementære kvalitetskrav. For enkle produkter der sveisingen har begrenset betydning for sikkerheten.
Del 1 gir veiledning om hvordan dere velger riktig nivå. Valget styres av produktet, kundens krav og eventuelle produktstandarder, ikke av hvor stort verkstedet er. Et lite verksted kan godt trenge del 2.
ISO 3834 er ikke et ledelsessystem på linje med ISO 9001. Den kan brukes sammen med ISO 9001, men den kan også stå alene. Det standarden krever, er at sveiserelaterte aktiviteter er planlagt, gjennomført og dokumentert på en kontrollert måte.
Hva ISO 3834 krever i praksis
Kravene har samme struktur på alle tre nivåene, men omfanget varierer. Dette er områdene en revisor typisk går gjennom:
- Kontraktsgjennomgang og designgjennomgang: at dere har sjekket at dere faktisk kan levere det kunden ber om, før dere sier ja.
- Underleverandører: at innleid sveising, NDT og varmebehandling er under kontroll.
- Sveisepersonell: sveisere kvalifisert etter gjeldende standarder, og i del 2 og 3 en sveisekoordinator med riktig kompetanse.
- Inspeksjons- og prøvingspersonell: kvalifisert personell for visuell kontroll og NDT.
- Utstyr: egnet utstyr for produksjon, og vedlikehold og kalibrering av det som påvirker resultatet.
- Sveiseprosedyrer: WPS for produksjonen, kvalifisert med WPQR der det kreves.
- Tilsettmaterialer og grunnmaterialer: riktig mottak, lagring og håndtering, og materialsertifikater der det kreves.
- Inspeksjon før, under og etter sveising.
- Avvik og korrigerende tiltak.
- Identifikasjon, sporbarhet og kvalitetsregistreringer.
Mye av dette har de fleste verksteder allerede. Det som ofte mangler, er at det henger sammen og er dokumentert på en måte en tredjepart kan etterprøve.
EN 1090-sertifisering og CE-merking
Når en bedrift sier at den er «EN 1090-sertifisert», betyr det at et teknisk kontrollorgan har sertifisert bedriftens produksjonskontroll (FPC, Factory Production Control) etter EN 1090-1. Det er dette sertifikatet som gir grunnlag for å utstede ytelseserklæring og CE-merke bærende komponenter.
Produksjonskontrollen dekker mer enn sveising. Den omfatter blant annet kompetanse, utstyr, innkjøp, materialhåndtering, kontroll underveis og av ferdig produkt, håndtering av avvik og sporbarhet. Sveisingen dekkes gjennom kravene som henviser til ISO 3834.
Etter sertifiseringen kommer kontrollorganet tilbake på jevnlige oppfølgingsrevisjoner. Sertifikatet gjelder for de utførelsesklassene, materialene og sveisemetodene dere er revidert for.
Utførelsesklasser EXC1–EXC4
EN 1090 deler konstruksjoner inn i fire utførelsesklasser, fra EXC1 (lavest krav) til EXC4 (strengest). Det er normalt prosjekterende som fastsetter utførelsesklassen ut fra konsekvens ved svikt, bruk og belastning. Verkstedet må kunne vise at det er sertifisert for den klassen som er angitt.
Utførelsesklassen styrer hvilket nivå av ISO 3834 som kreves for sveisingen:
- EXC1: elementære kvalitetskrav (del 4)
- EXC2: standard kvalitetskrav (del 3)
- EXC3 og EXC4: omfattende kvalitetskrav (del 2)
Mange vanlige bygg havner i EXC2. Et verksted som skal levere bærende stål til bygg, må derfor regne med å oppfylle minst ISO 3834-3.
Sveisekoordinering etter ISO 14731
Både ISO 3834 og EN 1090 krever sveisekoordinering for de fleste nivåer. Oppgavene og kompetansekravene til sveisekoordinatoren er beskrevet i ISO 14731. Koordinatoren har ansvar for at sveisingen planlegges, gjennomføres og kontrolleres riktig, blant annet valg av WPS, kvalifisering av sveisere, materialer og inspeksjon.
Kravet til kunnskap øker med utførelsesklassen og materialet. Internasjonale kvalifikasjoner som IWS, IWT og IWE brukes ofte som dokumentasjon for henholdsvis grunnleggende, spesifikk og omfattende teknisk kunnskap. Koordinatoren må ha reell myndighet i produksjonen. En person på papiret som aldri er i verkstedet, holder ikke i en revisjon.
Et eksempel fra verkstedet
Tenk dere et verksted med 20 ansatte som i dag lager maskindeler og rekkverk. De får en forespørsel om å levere trapper og plattformer til et industribygg, angitt som EXC2. Kunden krever CE-merking.
Verkstedet har dyktige sveisere med gyldige sertifikater og noen WPS-er fra tidligere jobber. Men de har ingen utnevnt sveisekoordinator, materialsertifikater arkiveres tilfeldig, og visuell kontroll gjøres uten at noe skrives ned.
For å komme i mål må de blant annet:
- Utnevne en sveisekoordinator med kompetanse som passer EXC2, eller leie inn en.
- Gå gjennom WPS og WPQR mot materialene og sveisemetodene de faktisk bruker.
- Etablere sporbarhet fra materialsertifikat til ferdig komponent.
- Innføre dokumentert kontroll før, under og etter sveising.
- Beskrive produksjonskontrollen og få den sertifisert av et teknisk kontrollorgan.
Ingen av punktene er uoverkommelige. Men de må være på plass og i bruk før revisjonen, ikke skrevet kvelden før.
Hvor dere står i dag
Det vanligste vi ser, er at det faglige er i orden, men at systemet rundt mangler. Sveiserne kan jobben, men dokumentasjonen viser det ikke. Hvordan et helhetlig system kan se ut, har vi beskrevet i Slik ser et godt ledelsessystem ut. Mer om sveisefaglig støtte og innleid sveisekoordinator finner dere under sveis, og praktiske beregninger for sveising ligger under verktøy.
Vard Kvalitet sertifiserer ikke. Dere velger selv kontrollorgan eller sertifiseringsorgan. Vi hjelper dere å bli klare.
Vil dere vite hva som mangler før en ISO 3834- eller EN 1090-revisjon, er en gap-analyse et godt sted å starte. Vi går gjennom kravene punkt for punkt sammen med dere, og dere får en rapport og en tiltaksplan som viser hva som må gjøres.